Én konsekvens av regjeringens nye regelverk for naturalytelser er at «venner og kjente»-rabatter kan bli så dyrt for både bedrift og ansatte at mange trolig vil avskaffe dem helt.
Mye av debatten om regjeringens innskjerpede regelverk for naturalytelser har handlet om private flyreiser betalt med bonuspoeng.
Dette er egentlig en liten del av problemet. Helt andre aspekter av regelverket kan få langt større konsekvenser for norske bedrifter, og ett av dem er rabatter som bedrifter gir til «venner og kjente».
Si for eksempel at salget i en klesforretning har gått litt svakere enn normalt, og eierne ønsker å gi likviditeten et lite løft i vanligvis svakere perioder (for eksempel vinterferien eller i påsken). Samtidig er det en stund til det vanlige salget starter, og eierne ønsker slett ikke å svekke prispunktene for den vanlige handelen.
I slike situasjoner har noen virksomheter tidligere tilbudt prisavslag til venner og familie av de ansatte. «Kjøp til 40 prosent rabatt i vinterferien,» for eksempel. Det er det ikke lenger sikkert at de ansatte har råd til.
DE ANSATTE MÅ BETALE
– Tidligere ble rimelige personalrabatter holdt utenom beskatning. I praksis har heller ikke tilsvarende rabatter til familie og venner blitt beskattet. Nå har imidlertid regjeringen slått fast at dette er en fordel som familie og venner får som følge av ditt arbeidsforhold – en fordel du som arbeidstaker har vunnet fra din arbeidsgiver, sier Harald Breivik i Advokathuset Breivik. Han har holdt kurs om de nye reglene, og kjenner dem godt.
Konklusjonen hans er at rabatter som venner og kjente benytter seg av, sidestilles med rabatter som den ansatte selv får ved sine egne kjøp. Og fordi de nye reglene pålegger arbeidsgiver å lønnsinnberette personalrabatter, må den ansatte også beskattes for det venner og kjente kjøper på salg, i tillegg til at virksomheten må betale arbeidsgiveravgift for fordelen.
Det betyr at dersom en bukse i den tenkte klesforretningen koster tusen kroner og noen eksempelvis får 40 prosent under et slikt salg, må butikken nå følge med på hvilken ansatt rabatten til dette konkrete salget «stammer fra», og sørge for at denne ansatte skatter for de 400 kronene kunden fikk i prisavslag.
TALLENES TALE
Sagt med andre ord koster det ekspeditøren mellom 121 og 186 kroner (fra 30,2 til 46,4 prosent av 400 kroner) hvis kompisen benytter seg av rabatten. Samtidig må bedriften betale arbeidsgiveravgift for hele det fratrukne beløpet, tilsvarende inntil 56 kroner.
Dette gjelder så frem minstegrense for personalrabatter på 8 000 kroner overskrides. Dette kommer vi tilbake til.
Som om ikke det var nok, og uavhengig av beløpsgrense: Arbeidsgiver er pålagt å følge med på hvor mye rabatter de ansatte får, og det er først hvis beløpet overstiger en viss grense at de ansatte beskattes.
Enda verre blir det for de som arbeider hos produsenter eller engrosvirksomheter. De må i tillegg finne ut av hvilken pris forhandlerne krever fra forbrukerne i butikk. Billigste pris hos forhandler kan brukes. Det er denne prisen som avgjør hva den skattepliktige rabatten blir (se faktaboks for eksempel).
MINSTEGRENSE GJELDER
Rabatter arbeidstaker mottar fra arbeidsgiver eller fra arbeidsgivers kunder eller leverandører, regnes som personalrabatter og er skattefrie forutsatt at begge vilkårene nedenfor er oppfylt:
- Varen/tjenesten omsettes i arbeidsgivers virksomhet (inkludert konsernselskap)
- Samlede rabatter til den enkelte ansatte ikke overstiger 8 000 kroner per år per arbeidsgiver
Det er ingen øvre grense for rabattsatsen arbeidsgiver kan tilby sine ansatte. Det vil si at varen eller tjenesten kan gis gratis (100 % rabatt). Den delen av samlet personalrabatt som overstiger 8 000 kroner per år, er skattepliktig og rapporteringspliktig.
Arbeidsgiver kan, når visse vilkår er oppfylt, i tillegg gi skattefrie gaver med verdi inntil 2 000 kroner årlig til hver ansatt. Når reglene om personalrabatt og reglene om skattefri gave kombineres, innebærer dette at arbeidsgiver kan gi verdier for inntil kr 10 000 per ansatt.
Forskjellen mellom reglene om personalrabatt og gaveregelen er at det for sistnevnte er et krav om at gaven ytes som en generell ordning i bedriften, men det er på den annen side ikke noe vilkår om at varen eller tjenesten som ytes må omsettes i arbeidsgivers virksomhet.
Det er i denne sammenheng viktig å merke seg at 2 000 kroners-grensen gjelder for alle gaver som arbeidsgiver gir til sine ansatte, bortsett fra jubileumsgaver osv., som har egne skattefrie beløp. Dette innebærer at verdien av for eksempel en julegave eller andre gaver som arbeidsgiver gir som en generell ordning i bedriften inngår i 2 000 kroners-grensen. Mindre oppmerksomhetsgaver som for eksempel blomster, konfekt, (rimelig) vinflaske mv. som gis ved spesielle anledninger, som f.eks. når en ansatt får barn, ved sykdom osv. skattlegges dog ikke når gaven er av bagatellmessig verdi.
EKSEMPEL PÅ DE TO BELØPSGRENSENE
Ansatte i butikk som selger kontorrekvisita får anledning til å handle hos en av leverandørene til redusert pris. En av de ansatte kjøper fotopapir til printer med rabatt på 80 kroner og vaskeartikler med rabatt 50 kroner. Fotopapiret omsettes i butikken til arbeidsgiver, men ikke vaskemidlene.
Her vil rabatten på fotopapiret omfattes av reglene for personalrabatt, og kan gis skattefritt innenfor 8 000 kroners-grensen. Rabatten på vaskemidlene, som ikke omsettes i arbeidsgivers virksomhet, omfattes ikke av personalrabattreglene og er skattepliktig fra første krone. Det er ikke noe generelt skattefritak for rabatter av bagatellmessig verdi, men slik rabatt vil kunne være skattefri innenfor beløpsgrensen på kr 2 000 for skattefri gave